fremført på Ung Nordisk Musikkfest, senere som ideolog og drivkraft bak en rekke konsert-er og ensembler. Schaathun, som opprettet Musikkhøgskolens Samtidsensemble og senere Oslo Sinfonietta, fikk tidlig en forståelse av at det er ved å føre de yngre avantgarde-komponister sammen med musikerne at musikklivet kunne utvikles.

Parallelt med denne oppbyggingsvirksomheten var Schaathun imidlertid også aktiv som komponist, først gjennom studier ved Norges Musikkhøgskole, deretter gjennom opphold i London (Royal College of Music) og senere studier og arbeide i Paris (IRCAM). Hans verker vakte tidlig oppmerksomhet, fordi de representerte en ny form for kompromissløs holdning i norsk komposisjonspraksis med en vektlegging av abstrakte, strukturelt betingede former og planlegging av prosedyrer og forløp.

Med Schaathun gjorde computerledsaget komposisjon sitt inntog i norsk musikk. Hans behov for strukturering, for konstruksjon som ligger hinsides den umiddelbare erfaring, fremtrer klart. Som han selv sier:

— Jeg må ha strukturer å arbeide mot, ellers kan jeg ikke skrive. Det handler om å mode-rere mitt eget språk. De mest vellykkede øyeblikk i min musikk oppstår når jeg vil gjen-nomføre noe etter en bestemt tankegang, og så kolliderer dette mot en struktur som sier: sånn kan du ikke gjøre! Det er i dette sammenstøtet at det fruktbare skjer.

 <<< >>>